hits

Blogg

Fritt behandlingsvalg er urettferdig og byrkratisk

Vi vil gi pasientene strre valgfrihet, sa Hyre og innfrte reformen Fritt behandlingsvalg. Reformen ble markedsfrt fr forrige valg til bli s bra at behovene for private helseforsikringer ville bortfalle. Fire r senere har vi den forelpige fasiten. Ikke p noe tidspunkt har flere nordmenn hatt privat helseforsikring. Og reformen til Hyres har behandlet 4000 pasienter. Til sammenligning behandler og utreder norske sykehus millioner av pasienter hvert r.

Ingen reell valgfrihet

Se for deg at du str p gaten p utsiden av ditt lokale legekontor. Du har vrt og sett fastlegen som har sltt fast at du har en sykdom som sykehuset m se p. Du har henvisningen i hnden som viser at du har rett til f sykdommen din vurdert av en topptrent legespesialist. Utenfor legekontoret str det flere andre pasienter med samme papir i hnden, men med andre alvorlige sykdommer. De har alle behov for bli vurdert av sykehuset p en rask mte. Plutselig dukker det opp en kvinne i hvit frakk med et stort skilt. P skiltet str det Helse AS. Legen sier: Jeg er spesialist p det som feiler deg og har tatt 10 rs utdanning p felleskapets regning. Jeg har ogs erfaring fra store sykehus. N driver jeg Helse AS hvor jeg kun konsentrerer meg om et lite utvalg pasienter, jeg trenger ikke ta imot akutt skadde og syke pasienter som jeg mtte p det offentlige sykehuset jeg jobbet eller drive med utdanning og forskning p nye behandlingsmter. Jeg kan hjelpe deg! Jeg vil bare at du skal vite at pengene jeg fr for behandle deg, trekkes fra budsjettet til det offentlige sykehuset som tar seg av alle de andre pasientene. S til dere andre: Lykke til, jeg hper det ordner seg for dere ogs.

I en verden hvor vi hadde ubegrenset med penger, fagfolk og utstyr, hadde denne valgfriheten for denne enkeltpasienten penbart vrt til det gode. Men selv ikke i oljerike Norge er dette virkeligheten. Vi har et begrenset antall utdannet legespesialister og selv om Arbeiderpartiet vil satse tyngre p helse i rene som kommer fordi vi ikke vil kutte skattene som Hyre og Frp, vil vi fortsatt ha behov for prioritere. Valgfriheten til Hyre og Frp, bryter derfor med andres mulighet til f det pasienten har krav p. Nr penger trekkes fra sykehuset for gi til private, kommersielle klinikker som ikke har ansvar for helheten, svekkes muligheten til se alle basert p medisinske behov. Nr erfaringene med Fritt behandlingsvalg ogs er at ordningen er ekstremt byrkratisk og svrt f benytter seg av den, forelpig, br vi tenke annerledes.

Arbeiderpartiet vil erstatte Fritt behandlingsvalg med effektive, mlrettede tiltak for gi pasientene raskere hjelp. Vi vil beholde og utvikle ordningen Fritt sykehusvalg som gir pasientene rett til velge behandlingsted innenfor gitte rammer, gi sykehusene penger til ke kapasiteten i de offentlige sykehusene ved f. eks holde poliklinikkene pne flere timer av dgnet og ha flere skalte avtalespesialister som er private som fr avtale med sykehuset om ta unna et utvalg av pasientene p en effektiv mte.

Jeg kan garantere at dette vi gi flere pasienter hjelp enn Hyre og Frp har ftt til med Fritt behandlingsvalg. Men Hyre og Frp vil selvsagt ikke lytte og justere kursen. Til det er den ideologiske prestisjen om kt tilrettelegging for privatisering i helsetjenesten for stor.

Vil smilefjesmerke sykehusene

Faksimile fra Dagens Medisin, 05.10.16

 

Smilefjes-merking av sykehusene? Det m vel vre en spk. Nei, ikke ndvendigvis. Og n skal jeg forklare hvorfor.

 

De siste mnedene har NRK og Dagens Medisin dokumentert hvordan pasienter som ikke synes i den offisielle venteliste-statistikken, dukker opp p nytt i sykehusenes interne ker. Det er derfor per i dag vanskelig vite hva pasientene egentlig kan vente seg i mtet med sykehuset. Og det er hyst uklart om det det er riktig at ventetidene gr ned og at frre str i k slik Hyre og Frp pstr. Det er mye som tyder p at det ikke er riktig.

 

Sykehusene trenger en penhetsreform

Ventetiden, kene og kvaliteten pasientene mter fr og under sykehusbehandling m derfor underlegges langt strre penhet enn i dag.  Og det skal skje uten at man vre statistikk-ekspert.

 

Skjnner du hva tid til tjenestestart og passert tentativ frist er?

Dette er fullt mulig f til. Det finnes allerede mye informasjon om hvordan det egentlig str til med ventetid og kvaliteten vi pasienter opplever. Visste du for eksempel at den gjennomsnittlige ventetiden til en operasjon ofte kan vre dobbelt s lang som den offisielle ventetiden? Ikke det nei. Det er fordi dette kalles tid til tjenestestart og at du m vre god til lete for finne ut dette.

 

Hva med passert tentativ tid - hrt om det fr? Ikke det heller nei. Det er ikke s rart. Det visste heller ikke jeg fr jeg begynte arbeide med saken. Men denne indikatoren viser hvor mange pasienter som sykehuset ikke klarer flge opp innen de medisinske fristene sykehuset selv har lovet pasienten. 80 000 pasienter opplever dette hvert r, bare i sykehusene p stlandet. Men dette fremkommer ikke et eneste sted i den offisielle statistikken.

 

Du ser kanskje hva jeg vil frem til. I 14 r, har vi hatt en statisk venteliste og ventetidsmling i Norge. Det holder ikke i 2016. Jeg vil derfor ta den tilgjengelige informasjonen og ? nettopp ? tilgjengeliggjre den p en moderne mte. Slik vil fagfolk, pasienter og politikere f et mer sannferdig bilde av den reelle ventetiden. I tillegg er mitt ml at vi ogs kan f presentert mer av kvaliteten ved hvert enkelt sykehus, bde den medisinske kvaliteten og den pasientopplevde.

 

Mer bredde og dybde sammen med  stjernekast eller smilefjes

Tilbake til stjernekast eller smilefjes-merking. Som du kanskje skjnner av forslagene mine, var de ikke s tabloide og enkle som man kanskje skulle f inntrykk av. Det jeg foreslr, er tvert i mot at pasientene skal f tilgang p langt mer informasjon enn i dag. Og den br presenteres p en forstelig mte p f. eks www.helsenorge.no Slik vil pasienter og andre som vil ha mer informasjon enn i dag, f nettopp det.

 

Men den samlede informasjonen kan ogs sammenstilles slik at den p en forenklet, men relevant mte uttrykker hvert sykehus sin samlede evne til ta hnd om pasienten: En stjerneverdi eller smilefjes. Slike samlebetegnelser brukes allerede i dag p enkelte deler av helsenorge.no Slik kan ogs pasienter p en enklere mte enn i dag danne seg et bilde av sykehuset.

 

Det er viktig understreke at under en eventuell slik samlebetegnelse skal det ligge lag p lag med informasjon om ventetider og kvalitet. I tillegg er det viktig at ulike sykehustyper (stort, lite f. eks) mles basert p sine egne forutsetninger og pasientgrunnlag. Det er ikke verken nskelig eller mulig uten videre sammenligne et stort universitetssykehus med et lite akuttsykehus. Det er ogs viktig understreke at en slik penhetsreform skal bygge p tall som allerede i dag finnes. Dersom nye tall skal inkluderes, skal dette enten kunne tas ut digitalt p en enkel mte eller erstatte andre type rapporteringer. Det er ikke aktuelt at byrkratiet skal ke.

 

Og ja, jeg vet det utmerket godt selv. Noe av dette kan vi f raskt til. Andre ting er ikke ukomplisert. Jeg har derfor ingen prestisje knyttet til valg av innhold til en penhetsreform i sykehusene.

 

Men en ting kompromisser jeg ikke p: I et Arbeiderparti-ledet Helsedepartement etter neste valg, skal pasientene f tilgang p langt bedre, mer helhetlig og sannferdig informasjon om hvordan det egentlig str til i norske sykehus. Det er p nemlig p tide.

Klar, ferdig, hopp!



Ingenting er s viktig og nyttig for helsen som fysisk aktivitet.
Vi m ta vare p ungenes aktivitetslyst gjennom ordninger som nr alle unger! Derfor nsker Arbeiderpartiet at alle barn skal f en time fysisk aktivitet i skolen hver dag. I dag pnet jeg aktivitetskonkurransen Hopp for hjertet.

S i dag lner jeg ut bloggen min til Lisbet Rugtvedt. Hun er generalsekretr i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som str bak Hoppetaukonkurransen.

Aktive barn lrer mer

At fysisk aktivitet er avgjrende for hjertehelse og hjernehelse, er det viktige underliggende budskapet nr Nasjonalforeningen for folkehelsen i disse dager arrangerer den rlige Hopp for hjertet-konkurransen i barneskolen.

Gjennom konkurransen fr 100 000 barn p 4.-7. trinn en daglig dose med hopp og sprett. Det konkurreres klassevis, og uten fokus p den enkeltes prestasjon. Her er det bevegelsesglede som er viktig!

Skolebarn som fr vre fysisk aktive i deler av timene med teorifag blir mer oppmerksomme, de husker bedre, og blir mer sosiale. Kilden for dette er doktorgradsarbeidet til Silje Eikanger Kvals ved Universitetet i Stavanger. Srlig ser fysisk aktivitet ut til ha god effekt p matematikk. Dette er gode nyheter, ettersom styrkning av matteferdigheter hos barna vre er noe alle nsker og forstr nytten av. S klare sammenhenger br politikerne ta p alvor.

Snart fr vi f resultatene av det store forskningsprosjektet Active Smarter Kids (ASK) som Hgskolen i Sogn og Fjordane str bak. Denne forskningen bygger videre p Geir Kre Resalands doktorgrad, som viste at barn med en time fysisk aktivitet hver dag oppndde en tydelig helsegevinst med tanke p framtidig helserisiko. De som hadde det drligste utgangspunktet, fikk den strste helseeffekten. 600 elever har testet hva en time fysisk aktivitet hver dag kan ha si for bde helse- og lringseffekter.

Men at fysisk aktivitet er bra for oss trenger vi egentlig ikke forskning for skjnne. Vi kjenner hver og en av oss hva det gjr med kroppen nr vi har beveget oss. Hva det gjr med hodet g en tur i frisk luft. Alle med barn tett p ser hva det gjr med glden i ynene, matlyst, svn og humr nr ungene har vrt ute og lekt, og tilsvarende hva som skjer nr de har sittet inne.  

Fysisk aktivitet er avgjrende for god helse, som igjen betyr mye for livskvalitet og trivsel. Men nr det viser seg ha s direkte betydning p lring skal det godt gjres finne gode argumenter mot satse systematisk p mer fysisk, daglig aktivitet i skolen.

Det er bare gjennom skolen vi nr ut til alle barn. Det gjr skolen til den viktiges arenaen for skape gode helsevaner, og forebygge sykdom i samfunnet. For gode vaner kan bygges, og drlige mnster kan brytes. Men det krever politisk vilje, samarbeid og innsats p tvers av nivene.

Derfor br nasjonale politikere g sammen med kommune-Norge for sikre at alle skolebarn fr vre aktive, minst en time, hver eneste dag. Tenk nytt, innarbeid aktivitet i undervisningen, snakk med frivilligheten og idrettslagenes. Flere skoler har gtt foran og vist hvordan det kan organiseres, lr av dem og ls det slik det passer p den enkelte skole, men det er viktig at timen formaliseres fra myndighetens side. Alle barn trenger muligheten til hoppe, sprette, danse og lpe, hver dag.

Alle barn fortjener at vi tar p alvor at de fr det bedre og at lrer mer nr de fr vre aktive. En aktiv skolehverdag er den beste investeringen vi kan gjre i fremtiden.

Lisbet Rugtvedt, Generalsekretr i Nasjonalforeningen for folkehelsen

 

Dont`t look to England, Hie!

Faksimile VG; 5.april 2016

F p deg en ordentlig dress!  Disse ordene smalt fra britenes statsminister David Cameron i slutten av februar.

Det omtales av  avisen The Guardian som et nytt lavml i personangrep. Replikken var rettet mot Labours leder Jeremy Corbyn og falt under sprretimen i det britiske Underhuset. Det var med andre ord ikke bare jeg som satt p galleriet i Parlamentet som reagerte. Den konservative statsministeren prvde nemlig med sin flsete bemerkning avlede oppmerksomheten fra et meget ubehagelig sprsml om landets helsetjenester.

National Health Service, NHS, har i mer enn 70 r har vrt selve kroneksemplaret blant verdens, offentlige helsetjenester. 5. juli 1948 fikk alle briter tilgang til gratis legebehandling og sykehus dekket over skatteseddelen, og dagen feires enn rlig. I sine beste r skaffet NHS kvalitetsmessig god og gratis helsetjeneste for alle briter til en kostnad pr. innbygger som ikke var hyere enn hva det alene kostet administrere den privatiserte amerikanske, hvor alle sender regninger til hverandre. If everybody is insured, nobody needs insurance, er fortsatt NHS-entusiastenes slagord, skriver dr.Steinar Westin.

Det falt seg slik at vi i Stortingets helse- og omsorgskomite var p offisiell reise til London samtidig som den heftige debatten pgikk. Helseminister Bent Hie (H) burde vrt med. Da ville han ftt en grundig innfring i britenes helsepolitiske politikk-cocktail som inneholder konkurranseutsetting, offentlig-privat samarbeid, underfinansiering og voksende byrkrati. For her hjemme i Norge leker H/Frp-regjeringen med de samme fyrstikkene som startet brannen i England. Det er grunn til uro.

NHS har vrt selve flaggskipet blant offentlige finansierte helsetjenester. Etter mange r med privatiseringsreformer, underfinansierte tjenester og et sterkt voksende anbudsbyrkrati, er det n full krise omkring NHS. Nylig kom rapportene om at NHS langt p vei er konkurs.  Helseminister Jeremy Hunt ligger i full krig med alle de yngre legene. Og som del av denne fantastiske NHS-oversikten i The Guardian, rapporterer 83 % av britene at de er bekymret for helsetjenestens tilstand.

Omfattende tilrettelegging for private

Norge er ikke England. Men vi har en regjering som er sterk inspirert av de samme ideene som n har frt til krise hos britene. La meg gi noen eksempler. Britiske myndigheter har gradvis lagt til rette for at private, kommersielle selskaper kan bidra i helsetjenesten. Det startet i det sm, men n har fenomenet ftt et stort omfang bde i primrhelsetjenesten og i sykehusene. Kommersielle selskaper driver n alt fra fastlegekontor og kommunale helsesentre til legevakt og akuttmottak inne p offentlige sykehus.

Det hrer med til historien at flere av de gigantiske, kommersielle selskapene ogs fr kritikk for tilhre skatteparadiser og ikke betaler skatt til UK. Her hjemme vil regjeringen legge til rette for at alle gode krefter skal f bidra gjennom prestisjereformen Fritt behandlingsvalg.

Reformen som ble igangsatt i november innebrer at alle private selskaper kan tilby helsetjenester til en avtalt pris uten begrensninger. Regjeringens intensjoner er sikkert gode, men vi vet hvilken vei som er brolagt med gode intensjoner. Og mange briter vil si de er p god vei dit. Nr H/Frp ogs plegger sykehusene og utelukkende kjpe enkelte ekstratjenester fra private, og skriver i sin egen regjeringserklring at produksjon av velferdstjenester skiller seg lite fra andre tjenester, er det grunn til sperre opp ynene.

Sykehusbygging p kreditt og avbetaling

Hyre og Frp gikk til valg p at private kunne bygge veier og jernbane og drifte de samme strekningene i f. eks 20 r. Skalt Offentlig Privat samarbeid (OPS). Det ikke alle vet, er at regjeringen ogs vil bygge sykehus p denne mten. Denne mten bygge sykehus p er de godt kjent med i England.

Erfaringene fra UK burde f alle ansvarlige politikere til legge vekk disse ideene umiddelbart. I flge professor Allyson Pollock ved Queen Mary University of London, finnes det n 159 enkeltprosjekter i NHS som er OPS-prosjekter. Denne mten betale for bygging og drift av sykehus, mtes n med massiv kritikk fra begge blokkene i britisk politikk; Kostnadene er ute av kontroll, drift og planlegging av sykehusene har blitt mye vanskeligere: Likevel er det nettopp dette, H/Frp-regjeringen vil legge til rette for i Norge. Det er p tide at vi vkner opp. Dette pgr et farlig spill med vrt felles, gratis og offentlige helsevesen.

Helseminister Bent Hie og regjeringen leker med ilden som har frt til full brann i helsetjenestene i UK. De br snarest legge vekk privatiserings-fyrstikkene.

Bloggsamrd: Hvordan har unge det egentlig i dag?


Jonas Gahr Stre og Emilie Nereng i samtale

I dag er et av livets tabuer ikke takle selve livet, kanskje srlig blant unge. lykkes med skole, trening, utseende, venner og familie skaper selvplagt og samfunnsplagt press som gjr at mange ikke har det bra, og noen av dem blir syke.

Denne uken mtte Jonas Gahr Stre, Nestleder i AUF Emile Berss og jeg fem mennesker som har vrt pne om det presset de selv og andre unge fler. Fem viktige stemmer som mange ser opp til, lytter til og leser: Emile Nereng, Hedda Ingeborgvik, Leif- Erik Srensen, Sophie Elise Isachsen og Martine Halvorsen.

I Arbeiderpartiet snakker vi hele tiden med eksperter og de som fler ting p kroppen. Det er snn vi utvikler politikk. Ofte inviterer vi til samrd, slik som dette.

Emile, eller Voe som hun jo er mer kjent som, har skrevet veldig bra om hva vi snakket om p mtet. Jeg har ftt lov til republisere innlegget hennes her.

Har dere innspill til hvordan vi politikere br jobbe med unge og psykisk helse? Ta gjerne kontakt!

Torgeir

En re f vre med

29 mars, 2016 23:25.

Snne mter som jeg hadde i dag, er noe av det som virkelig gjr bloggingen verdt det. En flelse av gjre noe viktig, at lille meg faktisk ha en stemme som noen hrer p. Jeg setter s enorm pris p kunne vre i posisjonen jeg er i, og nr Jonas Gahr Stre vil lytte til det jeg har si, da prver jeg i hvert fall komme med noe nyttig :)


 

Vi snakket om flere ting i dag. Hva slags press vi bloggere har flt p, hva vi hrer fra leserne, hva vi tror at foreldre, skole, politikere og oss selv kan gjre, og om det egentlig er mulig bedre den mentale psyken til dagens unge. Psykisk helse er et stort tema, og en av diskusjonene som alltid kommer opp, er om sosiale medier og internett har gjort at flere fler p et forventningspress som kan gi psykiske plager. Jeg tror jo absolutt at skjnnhetsidealet, og sine oppfatninger rundt hva som er riktig, viktig og vakkert blir sterkt pvirket av hva vi ser og leser hver dag. Dermed er det utrolig viktig ta diskusjoner om hva man kan gjre for lette p presset mange fler nr de sjekker Instagram, blogg og Facebook. Men jeg mener det aller, aller viktigste man kan gjre, nr det gjelder psykisk helse hos unge, det er snakke om hvordan man har det! Foreldre m snakke med barna sine, venner br snakke med hverandre, kontaktlrer og helsesster br snakke med elevene sine , for terskelen for fortelle om at ting ikke alltid er enkelt, den terskelen br ned. Man m bedre problemene fr de blir for store takle. Det blir kanskje innkalt til et foreldremte nr en i klassen har blitt kraftig mobbet over lengre tid, men hvorfor ta det foreldremtet nr det har gtt s langt? Hvorfor ikke vre litt pro-aktive, og snakke om psykisk helse, fr problemene oppstr? I tillegg m det vre enklere vite hvem man kan snakke med om man har det litt vondt. I dag m man ha foreldrenes underskrift for kunne ske psykolog, og det er lange ker for f hjelp. Hvis man frst har tatt et s stort skritt, at man forstr at man trenger hjelp, da er det veldig kjipt mtte mte mer motstand p veien.


Det ble faktisk innslag p nyhetene, og det synes jeg er veldig stas :) Gy at en slik sak fr s god mediedekning!





Har dere noen innspill p dette, hva politikere kan gjre for at presset kan bli mindre? Har dere flt p et forventningpress?

Les mer p https://www.voeblogg.no/

Norge fortjener bedre, Erna


Bilde: Faksimile fra Dagbladet, infografikk fra Ap


Det er nok n. Derfor sier jeg fra. Det er rett og slett utlelig at vi har en statsminister og finansminister i Norge som leder en regjering og partier mer opptatt av kjre negativ kampanje mot Arbeiderpartiet, enn ta tak i den hyeste arbeidsledigheten p over 20 r.

Lrdag brukte Finansminister Siv Jensen svrt mye tid p Arbeiderpartiet i talen til sitt eget landsstyre.

Dette skjer samtidig med at 130 000 mennesker er arbeidsledige i Norge, flere enn p 23 r. Den konomiske veksten er p sitt laveste niv siden finanskrisen. Da er det rett og slett tragikomisk at Hyre og statsminister Erna Solberg ikke har viktigere ting drive med enn skitten kampanje mot Arbeiderpartiet.

Jeg mener velgerne burde kunne forvente mer av et parti som gikk til valg p nye ideer og bedre lsninger.

Men, kanskje mtte det bli slik. Hyre og Frp vet at dersom oppmerksomheten rettes mot egen politikk, blir det langt vanskeligere holde p regjeringsmakten. Hvis vi minner oss selv om det Hyre og Frp har brukt rene i regjering p, er det ganske klart hvorfor de ikke er interessert i snakke om politikk. Den kan nemlig oppsummeres som en politikk for kte forskjeller, hardere arbeidsliv, utsalg av felleskapets eiendeler og mer byrkrati og kte avgifter.

Nr skal vi snakke om alt dette, Erna Solberg og Hyre?
 

Partiene for kte forskjeller

Lavere skatt til de rikeste, smuler til folk flest

Fjerne akuttkirurgi fra halvparten av de norske sykehusene

Kutt i barnetillegget for ufre

Kutt i kulturtilbudet til eldre: Den kulturelle spaserstokken

Kutte i kommunekonomien for tvinge kommuner til sl seg sammen
 

Partiene som gjr livet vanskeligere for arbeidsfolk

Blffet om tiltakspakke for arbeid

Mer midlertidige ansettelser og svekking av arbeidsmiljloven

Sndagspne butikker

Avskilting av lrere

 

Partiene som setter likestillingen i revers:

Reservasjonsrett

Kutt i pappaperm

Nei til eggdonasjon

 

Partiene som selger Norge

Salg av Norge

Salg av Flytoget, Telenor og Kongsberg Gruppen

Statsskog

Jernbanereformen

Salg av fiskekvoter til utenlandske fiskere

Kutt til Statkraft: mindre utbygging av fornybar energi

Motstand mot jordvern
 

Partiene for kt byrkrati og avgifter

kte forskjeller, et hardere arbeidsliv, revers i likestillingen og salg av norske selskaper og ressurser. Vel, det var som forventet av en mrkebl regjering. Men at de skulle bli regjeringen for hyere avgifter og mer byrkrati, hadde selv ikke jeg trodd.

kt el-avgift

kte bensinpriser

kt alkoholavgift

Flyseteavgift

Poseavgift

Rekordhye bompenger

Rekordvekst i byrkrater
 

kte forskjeller, hardere arbeidsliv, mindre likestilling, salg av Norge og mer byrkrati og avgifter. Norge fortjener bedre enn dette.

Smgodtet mitt fr du aldri

Bilde: Nina Andersen, Faksimile fra VG
 

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg bare elsker smgodt.  Det er faktisk s ille at jeg fort kan velge smgodt foran god rdvin en fredagskveld. Gjemme bort litt av godisen slik at vi har litt til neste helg ogs? Glem det. Det som er i hus, gr ned p hykant. Og det skjer raskt. Faktisk s raskt at min kone har innfrt egne godteposer til henne og meg for sikre at det er noen smbiter melkesjokolade igjen til henne ogs.

 

Mye folkehelse i en pose smgodt

Selv om det ikke er noe revolusjonerende i det hele tatt, vil jeg sl fast helt entydig: Det m vre lov kose seg. Vi blir faktisk lykkeligere hvis vi tillater oss selv slappe av og kose oss av og til. Og til den rlige smgodt-krigen som kommer like overraskende p oss hvert r: Det hver og en av oss gjr mellom pske og jul og mellom jul og pske er viktigere enn noen ekstra smgodt-kalorier i hytidene.

 

Det betyr ikke at vi skal kapitulere mot kreftene som gjr oss som nasjon bde tjukkere og mer usunne enn vi har godt av. Derfor m vi satse p det vi faktisk kan gjre noe med, ikke diskutere hvorvidt vi skal forby priskrig p godterier butikkene i mellom.

 

Da er det viktig at vi treffer tiltak p samfunnsniv; tiltak som treffer oss alle sammen. Og vi m starte med barn og ungdom. Stikkordene her br vre enkel og sunn skolemat,  frukt og grnt i skolen og mer bevegelse og fysisk aktivitet for alle barn hver dag p skolen.

 

Tilbake til smgodtet. Jeg har hatt mange laster i livet. I tenrene trodde jeg for eksempel at jeg faktisk ble en litt kulere rockemusiker med sigaretten i munnvika. I studietiden var det snusavghengigheten som snek seg umerkelig p og bet seg fast i resvis. Jeg har langt p vei klart legge vekk dette tullballet. Men smgodtet mitt, det fr du aldri.

 

Lovende MS-behandling br tilbys flere i Norge


Faksimile; TV2 Nyhetene

Vi kan st overfor et gjennombrudd i behandlingen av pasienter som er rammet av Multippel sklerose (MS). Derfor br flere pasienter f tilbud om den nye, og utprvende behandlingen i Norge.

Det st overfor en alvorlig kronisk sykdom og vite at livet aldri skal bli det samme, er en av de tingene som skremmer oss mennesker mest av alt.

Akkurat det opplevde Stine Sichikora-Rustad da hun fikk beskjed om at hun var rammet av en aggressiv form for multippel sklerose (MS). Som medisinstudent var naturligvis Stine smertelig klar over at denne diagnosen kunne gi henne et liv i helsevesenet. Dessverre ikke som lege, men som invalid pasient. Mer brutalt blir det knapt for et menneske i begynnelsen av livet. Jeg mtte Stine da jeg beskte nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus fr jul.

MS en kronisk betennelsessykdom i hjerne og ryggmarg som ofte rammer unge mennesker mellom 20 og 40 r. Hos omtrent 85 prosent av pasientene, starter sykdommen med akutte forverringsepisoder, skalte MS-attakk. Sykdommen er den vanligste rsaken til sykdomsutlst ufrhet hos unge voksne. Vi kjenner ikke grunnen til at MS oppstr, og s langt finnes det ingen helbredende behandling.

Da jeg mtte Stine fr jul, var hun tilnrmet helt frisk igjen og skulle snart starte p siste del av medisinstudiene sine. Vi mttes p Haukeland for snakke om den revolusjonerende MS-behandlingen hun har ftt som en av svrt f pasienter i Norge. Det er snakk om skalt stamcellebehandling der man fr utfrt benmargstransplantasjon fra egne benmargsceller. Innslaget fra TV2 om besket vrt kan du se her.

Oppsiktsvekkende resultater

Stine er s langt en av syv som er behandlet her til lands siden 2011. Jeg har ftt opplyst at alle disse s langt har hatt et vellykket utfall. De samme tallene tegner seg i andre land, blant annet i Tyskland og Sverige, som har behandlet langt flere og kan vise til svrt gode resultater.

Dette tyder p at vi kan st overfor et gjennombrudd i behandlingen av en gruppe svrt alvorlig syke mennesker. Dette er mennesker som uten denne behandlingen str overfor en garantert tilstandsforverring. Det eneste man ellers kan tilby ved attakkpreget MS er bremsemedisiner som forebygger attakker og forsinker invaliditetsutviklingen. For de fleste vil sykdommen fortsette utvikle seg, med stor risiko for utvikle alvorlig invaliditet i ung alder.

remerkede midler til forsksbasert behandling

I Arbeiderpartiet mener vi denne situasjonen er spass ekstraordinr at den br lses p en sregen mte. Derfor har vi foresltt bevilge 20 millioner kroner utenom det ordinre helsebudsjettet for etablere et behandingsbasert forskningsprosjekt som vil gi flere MS-syke stamcelletransplantasjon i Norge. Det fikk vi ikke flertall for i Stortinget, og ballen ligger n hos helseminister Bent Hie.

Etter mitt syn, br Hie gi Helse Vest, Haukeland universitetssykehus, Helsedirektoratet og MS-forbundet i oppdrag utvikle et konkret prosjekt som raskt kan komme i gang.

De som innvender at vi ikke vet nok om stamcelle-behandling enn, har helt rett. Slik er det med utprvende medisin og forskning. Det vi vet, er at det har fungert for en del MS-pasienter som ellers sto uten alternativ behandling. Det vi ogs vet, er at det har vrt gjort positive forsk med stamcellebehandling for andre autoimmune tilstander, som systemisk sklerose, leddgikt, tarmsykdommen Morbus Chron, cliaki type 2, diabetes type 1 og ALS. Vi vet ikke om stamcellebehandling representerer nytt hp for disse pasientgruppene ogs, men vi n vet vi nok til at det br etablere et srskilt prosjekt for MS-pasientene.

Dette er initiativ som har stttei fagmiljet og tilbys med gode resultat i land som er sammenlignbare med Norge. Da m vi komme i gang i strre skala i her ogs.

Samfunnskonomisk lnnsomt

Stamcelle-behandling koster omlag 450000 kr for hver pasient. Det er en engangssum. Til sammenligning er hver MS-pasient avhengig av medisiner til en rlig kostand p omlag 200000 kr. Det er tall som burde f enhver helsekonom til sperre opp ynene.

Vi snakker her om et ftall pasienter med en aggressiv sykdom p vei mot invalidiserende tilstander. Mange av dem vil mtte oppleve bli pleiepasienter. Derfor er det ogs samfunnskonomisk uforsvarlig ikke tilby denne behandlingen i strre grad.Etisker detdirekteproblematisk ikke forske.

Nr bakterier overvinner medisinene

Faksimile fra VG

Vi har alle vrt der. Etter en rekke dager og uker med hosting, harking, og vondt bde her og der, sitter vi p ventevrelset og venter p legen. Vi m ta en sjekk. Tror jeg trenger medisin. Antibiotika? Hva hadde du tenkt dersom legen etter underskelsen hadde fortalt deg at ja, du er syk, du trenger medisin. Men medisinen virker ikke lengre.

Det er ikke s ofte vi skal skru p alle varsellampene. Men nr det kommer til verdens antibiotikabruk, er det grunn til rope et stort varsku. For mye og feil bruk av antibiotika, kan delegge et av de strste fremskrittene i forrige rhundre. Det vil etterlate oss srbare. Derfor m vi handle n.

I 1929 snublet mer eller mindre Alexander Fleming over oppdagelsen at en sopptype som utskilte penicillin. En fantastisk oppdagelse!

Under andre verdenskrig reduserte penicillin drastisk tapstallene blant de allierte. P femtitallet ble penicillin vanlig benytte i medisinsk behandling. Den fantastiske oppdagelsen har spart utallige menneskeliv. Men vi har ogs vrt uforsiktige og glemt at bakteriene er smarte og lrer raskt.

Nr vi pser ut antibiotika og bruker det feil, gjr det oss ikke s mye friskere. Men vi bidrar til gi bakteriene verktyene de trenger for vinne over medisinen: de blir motstansdyktige eller multiresistente. Mye av det vi kjenner som moderne medisin i dag, vil ikke lenger virke hvis vi ikke gjr nok for stoppe utviklingen av motstandsdyktige bakterier. Det haster.

Hva kan skje hvis vi ikke klarer stoppe dette i tide? Flere vil d. Innfringen av penicilin ga en dramatisk effekt p overlevelsen av for eksempel hjernehinnebetennelse, blodforgiftning og lungebetennelse. Keisersnitt, kneprotese eller hjertekirurgi kan bli for farlig hvis man ikke kan gi antibiotika samtidig. En del kreftbehandlinger vil ikke lenger kunne gis, blant annet fordi enkelte operasjoner vil bli for risikofylte.

Over hele verden slr n forskerne alarm. Allerede i dag dr om lag 50000 mennesker i USA og Europa av sykdommer man antar har bakgrunn i multiresistente bakterier.

Regjeringen er ogs opptatt av dette, heldigvis! Men tiltakene de presenterer er milevis fra tffe nok. Jeg blir nedsltt nr jeg ser hva Helseminister Bent Hie kommer med av tiltak. 5 millioner kroner vil han bevilge. Forstr de alvoret?

Ja, det er flere gode forslag i planen. Men samlet sett er det for smtt. I et intervju med VG 8. januar, beskriver jeg hvilke konkrete forslag jeg mener br vurderes. Jeg etterlyser for eksempel:

  • Sterkere kontroll av legenes forskriving av antibiotika. (Men selvsagt, legens faglige skjnn skal fortsatt vedlegges)
  • Strre kontroll av multiresistente bakterier hos personer som har blitt operert utenlands.
  • Handlingsplaner mot overforbruk og feilbruk av antibiotika m lftes til et internasjonalt niv.

Som helsepolitiker skal jeg gjre mitt for konkretisere planen. Men jeg utfordrer Helseminster Bent Hie til komme tilbake med en plan som har langt tffere tiltak enn det som ligger n. Han sitter tross alt p hele fagekspertisen p omrdet. Han m trre bruke rdene han fr.

Men ogs p det personlige planet kan vi alle bidra. Jeg vet hvordan det fles. Som foreldre pusher vi ofte for f medisin nr poden er syk. Som pappa til tre sm gutter, kan jeg bare si: been there, done that. Derfor br vi alle sprre oss hvordan vi selv bidrar til beholde det viktige verktyet som antibiotika er. Det er tross alt viktigere for oss at barn og voksne kan opereres en gang i fremtiden enn at halsbetennelsen din eller min, varer to dager kortere. Hvis legen sier det er trygt st overpenicillinkuren, m vi akseptere nettopp dette.

Det er nemlig alvor n.

Kunne Petter Uteligger like gjerne vrt meg eller deg?

Petter Uteligger. Programserie i seks deler. Hsten 2015.
Foto: TV2 AS/Teddy TV AS

Mandag 14. desember, br du sl p TV-en eller logge deg inn p TV2 Sumo. I 52 dager, har serieskaper Petter Nyquist (37), levd livet som uteligger i Oslo. Serien er brutalt rlig, nesten ubehagelig se. Men den viser ogs en varme og menneskelighet Norge trenger mer av. Jeg har vrt s heldig se deler av serien p forhnd. Det har frt til mange tanker.

Noen uker fr jeg fikk se deler av Petter Uteligger, var jeg p renunion med gamleklassen min fra Veiavangen ungdomsskole i Mjndalen. Vi koste oss skikkelig. Men vi snakket ogs om hvor tilfeldig veier livet har tatt for mange av oss.

I Petter Uteligger, mter vi blant annet Steffen. I tredje episode, ser vi ham g nedover Arbeidergata i Mjndalen. I de samme gatene har jeg vokst opp. Hvordan endte Steffen opp som en sterkt rusavhengig person som lever store deler av livet sitt p gata mens andre av oss lever trygge, gode liv?

Jeg har dessverre ikke svaret. Til det er rsakene for komplekse, og sammenhengende ikke tydelige nok. Men jeg hper serien til Petter og TV2 kan sette i gang en ny debatt om de mange ting som berrer menneskene som faller utenfor i Norge.

Det frste vi skal gjre, er mte folk vi ser p gata p en menneskelig mte. Med et smil, med respekt. Og vi skal sttte opp om alle enkeltpersonene, familiene og de frivillige organisasjonene som gjr livet p gata litt mer til bre: Varm mat, en seng sove i av og til, og omsorg.

Men jeg hper ikke vi stopper opp ved det rent akutte.

Serien br ogs sette i gang en ny debatt om ruspolitikken. Serien viser mange enkeltmennesker Petter blir kjent med. Gjennomgangstonen er rus, og en avhengighet sterkere enn alt annet p jord. At sterkt rusavhengige mennesker mtes og konfronteres av vektere og politi p gata, er ikke Norge verdig. De br i stedet mtes med en hjelp ? spesielt helsehjelp. Og da mener jeg at ingenting skal vre uprvd ? heller ikke skalt heroinassistert behandling for mennesker som har prvd absolutt alt. Jeg synes i alle fall ikke vi som ikke er fagfolk, skal stille oss som moralske overdommere og si at legespesialister som er eksperter p rusavhengighet ikke skal kunne forskrive den behandlingen som passer best for hver enkelt.

I tillegg m rusbehandling, boliger, aktivitet, tilknytning til familie og venner og mening i hverdagen henge sammen p en helt annen mte enn tilfellet er i dag. Uten at jeg vet dette sikkert, vil jeg tippe at flere av menneskene vi mter i Petter Uteligger har vrt inn og ut av rusbehandling en rekke ganger. Ofte glipper det etter endt behandling. Dette handler ofte om det vi kaller ettervernet ikke er p plass.

I kreftbehandlingen, har man n startet med skalte pakkeforlp. Dette betyr at alt i behandlingen sees helhetlig og med rett fremdrift for pasienten. Rusbehandlingen hadde ogs trengt sitt pakkeforlp. Ikke som et standardisert opplegg hvor en lsning skal passe for alle, men med myke pakker. En tilpasset, forpliktende og operativ plan som tar for seg alt fra avrusning, til det hverdagslivet man senere skal mestre. Slik skal det egentlig vre i dag, men alle vet at det ikke fungerer snn i praksis.

Regjeringen har prisverdig nok lagt frem en opptrappingsplan for rusfeltet. Hvor god den er, er det delt meninger om. Jeg vil uansett forske gjre den bedre. Mer konkret. Jeg hrer gjerne fra deg om hva du mener den br inneholde.

Tilbake til Steffen. Selv om vi ikke kjenner hverandre, er jeg sikker p at vi har sett hverandre mange ganger. Mjndalen er ikke strre enn det.

Han sier i serien at han elsker og hater heroinen p samme tid. S sterkt virker avhengighet. Det er vr jobb som samfunn stille opp i strre grad enn i dag, slik at Steffen og andre fr en reell sjanse til bryte med det rushelvete av et liv han og andre basker med.